Foto: Jane Ødegaard, Teks: Kristin T. Brekke 

«Fremtiden i våre hender» publiserte nettopp rapporten «Dårlig råd med nål og tråd – en undersøkelse om tekstilarbeidernes kjøpekraft». Den viser at lite har skjedd på 150 år. I Bangladesh, hvor mye av klærne våre sys, får du 0,07 kilo kjøtt for en arbeidstime, mens vi får 2,42 kilo. Foto: Tomohiro Ohsum, Bloomberg

«Hvis hver eneste designer, journalist og hver eneste kvinne og mann kunne forplikte seg til å saktne farten, så kunne vi avslutte en gang for alle ‘fast fashion’ maskineriet, som har ødelagt alt.»

Dette sier Livia Firth, produsent av filmen «The True Cost», leder for Eco-Age og konen til en ikke ukjent Colin Firth, i magasinet Women’s Wear Daily. En av de viktigste årsakene til oppsving av såkalt «fast fashion» har vært Vestens opprydning i lokal forurensing, gjennom å flytte industrien dit kontroll av utslipp er lavest. Dette har ført med seg et globalt marked med lite regulering der det er lov å importere produkter det er ulovlig å produsere i Europa.

Klærne, som andre produkter, er blitt dårligere, billigere og flere. Dette gjelder nå slett ikke lenger bare lavpriskjedene. Hovedpoenget i samme artikkel som fokuserer på en overopphetet motesyklus, er at dette nå har smittet over til hele motesystemet. Som Karl Lagerfeld sier i samme sak: «Mote er blitt en sport. Alle må løpe.»

Det betyr at designerne ikke rekker å lage gode produkter og slett ikke å gjennomtenke hvordan ting skal brukes slik at de sikres et langt liv. For dem som produserer klærne, er presset på pris og hurtighet stadig økende. Dette er også hovedtemaet i filmen «The True Cost», som nylig ble vist i Oslo.

Avanse på mat diskuteres med jevne mellomrom i norske medier, men hvor er debatten om produkter innen sport, klær, kosmetikk med mer, når det gjelder dette «racet mot bunnen»?

Vi vet at klær produsert på samme fabrikker med samme råvarer, ender opp i markedet med prisforskjeller som spriker enormt.

Vi som kan sy, vet hva det vil si å være lett på tråden. Det er nødvendig for at stinget ikke skal synes. Når uttrykket er bedre kjent i en overført betydning, er det fordi at syersker den gangen de var en stor yrkesgruppe i Norge, ikke kunne leve av lønnen de fikk. Prostitusjon blant syerskene var dermed ikke uvanlig.

«Fremtiden i våre hender» publiserte nettopp rapporten «Dårlig råd med nål og tråd – en undersøkelse om tekstilarbeidernes kjøpekraft». Den viser at lite har skjedd på 150 år. I Bangladesh, hvor mye av klærne våre sys, får du 0,07 kilo kjøtt for en arbeidstime, mens vi får 2,42 kilo. Det tilsvarende tallet for løk er en halv kilo mot ti kilo her.

 

Forsker Ingun Grimstad Klepp, Sifo (til venstre) og redaktør Tone Skårdal Tobiasson, nicefashion.org.Den lave lønnen gjør klærne uanstendig billige. Neste gang du kjøper en jeans; tenk på at hver søm er sydd av hender. Det er lite automatiserte prosesser i tekstilindustrien.

 

I klimadebatten er fordeling av miljøbelastning viktig. Om vi fokuserer på forbruk og ikke produksjon, bidro outsourcingen av industrien til rask vekst i norske forbrukeres miljøbelastningen. Derfor er Høyres klimapolitiske talsmann Nikolai Astrups utspill om at vi må «forurense mer» viktig.

Tekstilproduksjon i Norge, som annen vareproduksjon, er underlagt strenge miljøkrav og basert på fornybar energi. Økt lokal produksjon vil naturlig nok også føre til økte priser. Men kanskje enda viktigere, vi får klær som er tilpasset norske forhold og forbrukere. Vi har sett hvordan lokalprodusert mat har bidratt til økt fokusering på variasjon, råvarer, tradisjon og kvalitet.

At dette også kan gjelde tekstil, viser bedrifter som Oleana som produserer jakker inspirert av norske strikke­tradisjoner og tilpasset norske klesvaner og aktivitetsnivå – og produsert med mye håndarbeid i Norge.

Vi ser en rask økning i interessen for norsk ull og en gjennomført norsk verdikjede blant designere og bedrifter. Det beste eksempelet er det nystartede firmaet Varp & Veft som i samarbeid med Krivi Vev, Hillesvåg Ullvarefabrikk og Selbu Spinneri har utviklet stoffer for interiør og klær basert på en utrydningstruet sauerase, og helt og holdent produsert i Norge.

Det som trengs nå er at norske forbrukere og offentlig innkjøp følger opp. Høyt eller lavt, skjevt eller rett, det nye regjerings­kvartalet må snart bygges sammen med både Munch-museet og muligens Deichmann. Det er en fantastisk anledning til å vise frem vakre, varige produkter i norsk ull, stein og tre produsert under våre strenge etiske og miljømessige betingelser.

Livia Firth er også kvinnen bak emneknaggen «#30wears» som oppfordrer folk til å bruke klærne sine lenger, bedre og oftere. Norsk tekstilindustri bør strebe etter at opprydningen i egen bakgård leder oss tilbake til denne typen «slow fashion». Vi kan bidra på akkurat den måten fru Firth etterlyser.

Norway Cloth nevnt som godt eksempel på foredling av en underutnyttet råvare! 

Norwegian Fashion Institute, 14.10.15

Ull er ein del av den norske folkesjela. Då er det eit paradoks at norske strikkegenserar stort sett vert produserte i land som Kina og Baltikum. No forskast det på korleis ein kan sikre kvaliteten på norsk ull slik at vi på sikt kan utnytte vår egen ull.

Publisert Av Siri Elise Dybdal, nibio.no 26.08.2015

Å bruke lokalprodusert mat har lenge vore ‘in’. I tekstilmarknaden har det så langt vore liten bevegelse i ei slik retning, men  no ser vi at ‘onshoring’, som er etablering av tekstilnæring i eige land, har tatt seg opp i mellom anna USA og Storbritannia. Internasjonalt er ‘slow fashion’ - kortreiste klesplagg av god kvalitet – ein aukande trend. Men i Noreg ligg vi framleis langt bak på dette området. 

No arbeider forskarar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med å sikre kvaliteten på norsk ull mellom anna ved å fremje kunnskap om variasjon i ullkvalitet og gjennom avlstiltak. Arbeidet er ein del av det tverrfaglege prosjektet Krus, som har som mål å få fram kvaliteten i norsk ull og betre marknaden, marknadsføringa og verdien av norskprodusert ull. 

Dette er reine ulltekstiler basert på særplukka ull frå Grå Trøndersau og resultat av foredling av norsk ull i ei 100 % norsk verdikjede. Det er benytta ullvareaktørar frå Hillesvåg ved Bergen, til Tingvoll og opp til Selbu. Se også www.norwaycloth.no. Foto: VARP & VEFT AS.

Betalingsvilja er der

“Noreg har råvarer i verdsklasse og ein tekstilindustri med stort potensiale,” meiner Tone Skårdal Tobiasson, redaktør for NICE fashion (Nordic Initiative Clean & Ethical fashion) og medarbeidar i Krus-prosjektet. 

“Med dette prosjektet ønskjer vi å få til det same med tekstil som det vi har sett med kortreist, lokal mat,” fortel Tobiasson. 

Ho seier at norsk ull då vil representere det litt meir spesielle som brukar lokale verdikjeder. “Dette gjer at produktet ofte blir dyrare, men betalingsviljen for eit slikt produkt er gjerne høgare,” påpeikar ho. 

Ho tykkjer det er trist at strikkegenserar produsert i Kina er det som blir selt til dømes på Hurtigruta.

“Vi utnyttar ikkje godt nok dei fantastiske handverkstradisjonane vi har her til lands,” seier ho.

Tobiasson  fortel at i naboland som Island og Skottland er lokale tekstilar ein del av ‘pakken’ ein sel til turistar - med stor suksess.

“Det er ikkje mange turistar som forlèt Island utan ein lokalprodusert strikka genser. På Island skal det no også opprettast eit opphavsmerke. Også i Sverige og Danmark er det stor interesse rundt dette. Her ser ein også couture-designerar som jobbar saman med lokale handverkarar.

“Men vi har absolutt tru på at dette også vil spreie seg til Norge etter kvart,” understrekar ho.

Forskar Lise Grøva. Foto: Olaf Østbø.

Ferdigspunne spælsaugarn som blei brukt i VikingGull prosjektet. Foto: Tone Skårdal Tobiasson.

Lite omsetning av norsk ull

Men for å få til ein lønsam verdikjede på norsk ull, må det bli enklare for bøndene å satse på ulla. 

“Det er i dag lite fokus på ulla i Noreg - berre 15% blir vidareforedla i Noreg. Resten forsvinn ut av landet – gjerne til teppeproduksjon m.m. Dei fleste som driv med sauar her til lands, har hovuddelen av inntekta si frå kjøtproduksjon,” seier Lise Grøva frå NIBIO. Ho er ein del av eit forskarteam som ser på korleis ein kan sikre og forbetre kvaliteten på ull gjennom avl. Det er spesielt kvaliteten på ull hos rasen kvit spælsau som skal vurderast av NIBIO i samarbeid med Norsk Sau og Geit og Fagsenteret for ull/Animalia, men prosjektet vil også sjå på andre sauerasar som grå trøndersau og gamalnorsk sau (villsau). 

Norsk ull og dei spesifikke kvalitetane ved dei ulike rasane, spelar ei vesentleg rolle for norsk tekstiltradisjon og kledekultur. Det er ei særleg utfordring med eldre saueraser. Desse er sentrale for norske handverkstradisjonar, men kvaliteten på enkelte av ullsortane går ned. Det er slike utfordringar prosjektet ønskjer å finne løysingar på. 

“Kvit ull gir betre betaling enn farga ull. For enkelte som driv med sau av gamle rasar med farga ull hadde det vore meir lønnsamt om sauen ikkje hadde ull. Å få nokon til å klippe ull kostar, og det kan faktisk ende med at bonden får minus i rekneskapen. Det er eit problem i forhold til ein berekraftig utnytting av ressursane våre.Det blir sagt at kvaliteten på ull frå kvit spælsau har blitt dårlegare dei seinare åra, med mellom anna meir marg i ulla. ” 

“Det må ei endring til. Ull er eit fantastisk produkt. Vi må sikre god ullkvalitet og så må vi videreforedle ulla vår,- og så er det viktig at det blir lønnsamt for bonden å ha fokus på ullkvalitet ,” seier Grøva.

 Kvit norsk spælsau på beite. Foto: Anita Land.

Kvit spelsau

“Vi på NIBIO jobbar med norsk, kvit spelsau. Dette er ein en sauerase vi har mange av her til lands og som også er registrert i Sauekontrollen. Det betyr at vi veit kven som er mora og faren, noko som er naudsynt når du skal jobbe med avl. Kvaliteten på ulla til denne rasen er god - den gir ei fin og glansfull ull. Men ettersom det har vore begrensa fokus på ullkvalitiet i avlsarbeidet  - det er først og fremst kjøt som har vore viktig - har dette gjort at kvaliteten på ulla no ser ut til å vere variabel,” fortel ho. 

“Det vi skal gjere no er å finne ut kva slags variasjon kvaliteten på ulla faktisk har. Så jobbar vi for å sjå på korleis vi kan sikre ønska ullkvalitet. Vi planlegg feltforsøk der vi setje inn ein far med god ull, og så ser vi om sauen får betre ull av dette, utan at det går på kostnad av kjøtkvalitet og liknande. Vi vil trenge mykje testing for å få dette til,” seier avlsforskaren.

Grøn vekst

Alvhild Hedestein, administrerande direktør ved NIBIO, trur moglegheitene for grøn vekst er tilstade gjennom lokalt forankra verdikjeder som dette.

“Det er viktig at vi blir betre på å utnytte lokale råvarer, slik som norsk ull. Ull tilbyr ikkje berre varige produkt med god kvalitet til forbrukaren, men er også basis for ei vidare utvikling av ei berekraftig næring med betre økonomi,” seier ho. 

Men for at dette skal skje meiner Lisa Grøva det er viktig at vi utfordrar bruk-og-kastkulturen:

“Det vert produsert ei vanvitig mengde med klesplagg. Målet vårt er ein berekraftig trend. Men det er stor mangel på kunnskap om tekstilar. Vi har eit val i forhold til kva slags klede vi har på oss. Her i landet har vi eit fantastisk fiber i ull som kan brukast til mykje, og det er viktig at det blir opna opp for auka medvit kring dette i Noreg,” avsluttar ho.

www.nrk.no

Ulltekstiler fra Grå Trøndersau vil bli vist frem under London Design Festival i september i år. Spesielt utvalgt ull av høy kvalitet fra den utrydningstruede sauerasen skal gjøres kjent for et internasjonalt publikum på utstillingen «100% Norway» skriver VARP & VEFT i en pressemelding.

Naturprodukt

Grå Trøndersau på beite.

FOTO: LARS FLAKKENBERG

Carina Sandsmark Øvestad driver tekstilbedriften VARP & VEFT, og får vise frem sin nysatsning «Norway Cloth» ulltekstiler under utstillingen «100% Norway» på London Design Festival 19.-27. september.

– Grå Trøndersau er en spennende rase. Det er den sauerasen med mykest ull i Norge, og den har fine naturlige farger, sier Øvestad.

Carina Øvestad med tekstilet KOMPASS i ren ull fra Grå trøndersau.

FOTO: VARP & VEFT AS

Grå Trøndersau ble regnet som utdødd frem til en flokk gråsauer ble oppdaget i Telemark på begynnelsen av 90-tallet, og bestanden er fortatt liten.

– På et vanlig år får vi råull tilsvarende rundt 500-700 meter ferdig tekstil, og når det er stopp er det stopp. Da må vi vente til neste klippesesong, selv om vi tar sikte på å ha litt på lager, forklarer Øvestad.

Lars Flakkenberg er en av flere trøndersauentusiaster.

FOTO: PRIVAT

Flest i Trøndelag

Lars Flakkenberg er styremedlem i Raselaget for Grå Trøndersau som har levert ulla som nå skal til London. Han har selv en flokk på rundt 200 av rasen på gården på Inderøya.

(Saken fortsetter etter videoen)

Han synes det er spennende at ulla til sauen skal til utlandet.

– Det synes vi er storsvert! Vi er jo entusiaster som holder på med sauen, og vi vet at ulla er bra på den, sier Flakkenberg.

Sauebestanden er på rundt 600-800 avelsdyr, og størsteparten finner man i Trøndelag.

– Vi en bra gjeng på Inderøya og en del på Stjørdal, samtidig er det en del i Namdalen som er aktive, forklarer Flakkenberg som begynner å ha kontroll på avlen.

– Ta vare på det vi har

– De som har sauene har ikke nødvendigvis tenkt å ha mange hundre, mer for hobbyen og å holde beitene åpne rundt gårdene.

Den lille rasen er populær blant flere rundt i distriktet, men den gir ikke like mye inntekter.

Grå trøndersau på vinterbeite.

FOTO: LARS FLAKKENBERG

– Sauene er ikke like store som de hvite, de produserer ikke like mye kjøtt og får færre lam. Men vi må ta vare på det vi har, sier Flakkenberg.

Eksklusivt

Produktet er nå klart, neste steg er å få det ut på markedet.

– Vi vil gjerne komme i kontakt med internasjonale markeder, det er et veldig eksklusivt produkt, sier Øvestad.

Tekstilene er et rent naturprodukt, og er 100 prosent norskprodusert fra ull til ferdig tekstil hvor flere norske aktører har samarbeidet.

Norway Cloth ulltekstiler skal vises på 100% Norway i London.

FOTO: VARP & VEFT AS

OSLO - Nordic wool suppliers which are participating in a US $2.7 million Norwegian project which emphasises the sustainability benefits of local sourcing will be presenting their products in a 100 per cent Norway exhibit during the London Design Festival in September. Specially selected wool from the Grey Trønder sheep will be shown by Carina Sandsmark Øvestad, owner of textile company VARP & VEFT, who will show off textiles from her newly launched Norway Cloth collection.

Written by Tone Tobiasson

http://www.ecotextile.com/2015061721538/materials-production-news/nordic-project-focuses-on-local-wool-sourcing.html