Ulldagen 14 okt 15, Campaign for Wool
Norwegian Fashion Institute, 14.10.15
Kampanje for Ull 15
Verdensindustrien er i endring. Ny teknologi, erkjennelse av den globale klimatrusselen, og interessen for nasjonalt opphav, kan være viktige drivere for å gjenopprette en større nasjonal verdikjede innen tekstil i Norge. Dette var utgangspunktet for årets Ulldag som ble arrangert under Oslo Innovation Week på NHO.
Under åpningen av Oslo Innovation Week snakket man i hovedsak om "tech" – og "start ups", begreper som i dag oppfattes som ensbetydende med innovasjon. Ulldagen tok for seg en helt annen tilnærming til innovasjonsbegrepet. Teknologien i seg selv fører ikke til innovasjon. Det er menneskene, - og utnyttelsen av teknologi og kompetanse som muliggjør dette, og som driver ny utvikling.
Norge hadde en gang en verdiskapende tekstilindustri hvor råmaterialet ofte var norsk ull. Den siste globaliseringsperioden resulterte i at tekstilindustrien flyttet til billigere produksjon i Asia, og at utenlandsk ull ble importert til bruk i den gjenlevende industrien. Dette har ført til en industriell fragmentering, og en sterk reduksjon i produksjonskompetanse, håndverk og bruk av norsk ull i såkalt "norske" produkter. Med dette er det oppstått et gap i verdikjeden mellom råvare, design, og produksjon.
Foredragsholderne under årets Ulldag var selve beviset på entreprenørskapet som nå er i ferd med å snu denne utviklingen. En ny generasjon designere, bedrifter og merkevarer er drivere bak en "reindustrialisering" av norsk tekstilbransje. Anvendelse av ny teknologi gir også muligheter til å oppskalere produksjonskapasitet.
Internasjonalt etterspørres helnorske produkter til en pris som gjør det mulig å produsere i Norge. Dette er en markedsposisjon norsk tekstilindustri kan styrke, om bare koblingen og kompetansen mellom råvare, design, produksjon og merkevare forsterkes slik at industrien kan møte etterspørselen i for eksempel i Japan og Kina.
Norge hadde en gang en verdiskapende tekstilindustri hvor råmaterialet ofte var norsk ull. Den siste globaliseringsperioden resulterte i at tekstilindustrien flyttet til billigere produksjon i Asia, og at utenlandsk ull ble importert til bruk i den gjenlevende industrien. Dette har ført til en industriell fragmentering, og en sterk reduksjon i produksjonskompetanse, håndverk og bruk av norsk ull i såkalt "norske" produkter. Med dette er det oppstått et gap i verdikjeden mellom råvare, design, og produksjon.
Foredragsholderne under årets Ulldag var selve beviset på entreprenørskapet som nå er i ferd med å snu denne utviklingen. En ny generasjon designere, bedrifter og merkevarer er drivere bak en "reindustrialisering" av norsk tekstilbransje. Anvendelse av ny teknologi gir også muligheter til å oppskalere produksjonskapasitet.
Internasjonalt etterspørres helnorske produkter til en pris som gjør det mulig å produsere i Norge. Dette er en markedsposisjon norsk tekstilindustri kan styrke, om bare koblingen og kompetansen mellom råvare, design, produksjon og merkevare forsterkes slik at industrien kan møte etterspørselen i for eksempel i Japan og Kina.
Vår ambisjon med Ulldagen er å samle det nettverket av aktører som nå er i ferd med å redefinere og omstille norske ull, - og tekstilindustri. De er eksemplene på mennesker som muliggjør industriell innovasjon ved anvendelse av nye prosesser, og som bringer nye produkter og tjenester til markedet.